Reisedagbok

Artikkelen ble lagt inn den: 11/10/2005 Storbyferie i Singapore og Kuala Lumpur
Med reiselysten litt paa hell satte vi oss paa flyet fra Perth til Singapore. Som ventet ble vi nesten slaatt i bakken av varmen og luftfuktigheten paa 1 grader nord. 13 mil fra ekvator blir det aldri under 20 varmegrader. Paa veien fra flyplassen ga klinisk rene, groenne og blomsterfylte Singapore oss et godt foersteinntrykk. Hotellet vaart viste seg aa vaere et kanonbra valg, Robertson Quay Hotel ligger midt i jungelen av restauranter langs Singapore River. Utsikten fra rommet vaart i 9. etasje var det heller ingenting aa si paa :-) Det eneste som var aa utsette paa rommet var at det ikke var sluk i dusjen... Vi forstod raskt hvorfor det laa et haandkle paa gulvet utenfor badet. Paa kvelden ruslet vi langs Singapore River og forsoekte aa velge restaurant - ikke saa lett, men til slutt satt vi der med spisepinner i haanda... Maten var god og det var ganske saa behagelig aa sitte ute i varmen (uten fluer) :-)! Og slik gikk dagene, i Singapore kan man gjoere og se mye, botanisk hage, kinesisk hage, kule teknologi-greier, kjoere elvebaat, se paa byen fra toppen av en skyskraper og masse annet... men som sagt - reiselysten er paa hell. Rett skal vaere rett, vi har vaert i Chinatown og i shoppinggata Orchard road. Anita shoppet og Nils Vegard hang paa - saavidt. Vaeret skifter fort i denne byen, i det ene oeyeblikket er det sol, i det neste lyn, torden og et hoeljeregn vi sjelden har sett makan til. Da er det bra med TV paa rommet. Den siste uka har vi sett mer paa TV enn hele resten av turen til sammen. Vi hadde sett for oss en avslappende strandferie i Malaysia, men saa var det denne regntiden da - litt daarlig planlagt kanskje..? Ikke var de veldig hjelpsomme paa det Malaysiske turistkontoret heller - de fortalte oss hvor vi kunne gaa for aa forsoeke aa finne riktig buss til ferja som kunne ta oss til den fine oeya der vi maatte gaa rundt og finne hotell selv. Vi ble ogsaa fortalt at det kunne bli en del regn... Saa da tok vi heller bussen til hovedstaden, Kuala Lumpur er hakket mer braakete og langt fra saa rent som Singapore. Heldigvis er det billig aa bo som rikinger paa hotell der - og det gjorde vi ;-) Det dyreste rommet paa vaart hotell kostet oss ca. 400 kroner pr. natt. Utsikten fra rommet i 16. etasje var dritbra - skyskrapere i hele synsfeltet og Petronas Towers rett i mot. Sistnevnte er med sine 451.9 meter over bakken verdens hoeyeste skyskrapere. Legg merke til broen mellom taarnene paa bildet vaart, Oslo Plaza gaar, med 7 etasjers klaring, under den. Et av godene paa vaart Premier Deluxe Room, var tilgang til Premier Lounge og hele seks gratis cocktails og snacks hver kveld :-) Vi gjorde ikke saa mye i denne byen heller, ruslet litt rundt i nabolaget. F.eks. til de nevnte taarna. Rett ved hotellet vaart laa en gate med kjoepesentere, en ting kan vi si om Malaysere - shoppe kan de. Vi gikk inn paa et av de stoerste senterene, Sungei Wang - med 450 butikker og ytterligere 150 service forretninger blir norske storsenter som mygger. Nils Vegard fikk akutt shopping-angst av kolossen saa vi maatte skynde oss ut og finne en park. Ellers regna det mye ogsaa i denne byen saa den ene dagen "maatte" vi tilbringe i senga og se paa TV... Naa er vi tilbake i Singapore, foerste del av dagen gikk med til at Anita skulle finne noen blaa hus med blomster paa i Chinatown (som hun hadde sett tidligere en dag). Heldigvis fant vi disse flotte husa (som ogsaa vaare lesere kan glede seg over paa bildesiden). I skrivende stund poeser regnet ned, men hvis det gir seg utover kvelden skal vi forsoeke aa ta en baattur paa elva. I morgen rundt midnatt starter vaar lange ferd hjemover, foerst over 14 timer paa fly til London, deretter to smaa timer til Oslo. Vi har vaert paa tur i over fem maaneder, tiden har stort sett gaatt fort, men av og til litt sakte :-) Vi er veldig fornoeyd med vaart valg av reiserute, mye har vi sett og opplevd, vi har moett og blitt kjent med mange mennesker (noen har vi truffet igjen i flere land). Paa forhaand hadde vi trodd at USA skulle bli vaar eneste biltur, resten av verden skulle vi ta oss fram paa annet vis. Slik gikk det ikke. Vi har kjoert 31.000 km...!!! i tre forskjellige biler (den distansen tilsvarer Oslo-Nordkapp 14 ganger). Vi er glade for at vi gjorde det slik, friheten med egen bil overgaar alt annet av transportmuligheter. Nils Vegard har kjoert "litt" over sin halvpart av distansene. Anita har vaert veldig flink til aa lese kart (i tillegg har hun nok kjoert mer enn 50 mil totalt) :-) Vi har sett mye flott i mange land, noen steder har skuffet, andre har overrasket positivt. For moroskyld har vi her satt opp taper- og vinner-rangeringer. Sju hoeydepunkter: 1. Queenstown, New Zealand. 2. Moab, USA. 3. White Island og Rotorua, New Zealand. 4. Uluru (Ayers Rock), Australia. 5. Yasawa islands, Fiji. 6. Helikopter over Grand Canyon, USA. 7. Pinacles desert, Australia. Sju skuffelser: 1. Fluene i Australia (fyttirakkern!) 2. Hovedoeya og byene paa Fiji. 3. Phoenix, USA. 4. Reiselysten i Asia. 5. Temperaturen soer i Australia. 6. Hollywood, USA. 7. Alpinanlegget i Queenstown, New Zealand. Og begge var samde om at det hadde vore ein gjev tur. P.S. Nils Vegard er blitt kaaret til "Backpacker of the week" av Travellers Autobarn i Australia. Sjekk web-siden: http://www.travellers-autobarn.com.au (Tittelen gjelder for to uker fra mandag 7.november)

Artikkelen ble lagt inn den: 10/30/2005 Mye rart i Western Australia
Utenfor Esperance ligger Cape Le Grand nasjonalpark, parken bestaar stort sett av fine strender pluss noen smaa fjellknauser. Vi gikk til topps paa den svimlende (262 meter) hoeye Frenchmans Peak og sjekket utsikten. Det stod advarsel-skilt om bi-svermer paa vei opp til toppen - heldigvis kom vi ned igjen ustukket. Strendene var veldig hvite og fine, vannet krystallklart og asurblaatt... Desverre var temperaturen best egnet for isbadere. Vi moette en liten kenguru paa Lucky Beach, han stod litt for seg selv og spiste toerket tang og tare. Vi snek oss sakte innpaa for aa ta bilde, etter noen minutters sniking skjoente vi at han ga blaffen. Han spiste videre selv om vi stakk kameraet helt opp i nesa paa ham - morsomt :-) Regnet hoeljet ned mens vi kjoerte til Albany (WA's eldste by). Regnet fortsatte noen dager og vi gikk paa kino. Nils Vegard syntes det var greit aa se en jentefilm siden Cameron Diaz gikk rundt saapass mye i bare trusa. Ellers syntes folka paa kinoen at vi var gale som hadde gaatt alle de sinnsykt lange to kilometrene til kinoen til fots - man boer jo bruke bil...! Utenfor Albany ligger selvsagt en nasjonalpark med kystlinje (det er nasjonalparker over alt i denne staten). Vi var en tur ut dit og saa paa stein og klipper. Paa vei tilbake til byen hadde vi en naer-kenguru episode (veldig naer). Han hoppet (det er jo det de gjoer) over veien foran oss. En hard nedbremsing gjorde at han passert noen centimeter foran bilen, halen hans hang litt etter - den feide over panseret og boeygde antenna. Anita skvatt litt av dette :-) Vest for Albany, ligger Denmark - den ligner ikke en dansk by, men i foelge boka vaar er den koselig... Vi stoppa og tissa. Litt forbi Denmark begynner traerne aa bli hoeye, veldig hoeye. Karri traerne kan bli 80 meter hoeye, Tingle traerne satser mest i bredden og er veldig gode paa det. En turistattraksjon i Valley of The Giants er "The treetop walk", en 600 meter lang gangvei opp til 40 meter over bakken. Det var en fin tur, men veldig "touristy", vi gikk i koe sammen med skrekkslagne japanere... Like ved treetop-walken gaar en grusvei innover til The Giant Tingle Tree, her var vi ganske saa alene og kikket inn i giganten og alle de store vennene hans. Anita skrittet opp fem lange skritt i diameter - inne i treet! Mens vi kjoerte videre mot Margaret River skjoente vi at det er traer som er greia her nede i soervest. Vi passerte nasjonalpark etter nasjonalpark med store traer som tema. Vinomraadet Margaret River er veldig hullete under bakken, ca. 350 kartlagte limestone-grotter. Vi angret fortsatt paa at vi ikke ble med paa skikkelig "caving" paa New Zealand og ville veldig gjerne faa gjort det naa. Desverre! Ingen slike turer tilgjengelige utenfor sesongen, vi maatte noeye oss med en ny tur paa boardwalk og bak gjerder i en kunstig belyst grotte. Ngilgi cave var veldig fin, vi ble der nede i nesten to timer og snakket med en lokal grotte-entusiast. Vi slappet av et par dager i Fremantle rett soer for Perth, en koselig smaaby med mange restauranter. Kalbarri ligger nesten 60 mil nord for Perth og plutselig var vi der...(?) (den bilen, den bilen)... Nasjonalparken der oppe er faktisk noe saa sjeldent som en kombinasjon av hav og klipper og roed stein i innlandet. For aa se paa de roede steinene maatte vi ut paa skikkelig "dirt road" med bilen, sproett at det kan riste saa mye av aa kjoere paa sand... Langs veien var villblomstene i full blomstring og det var mye flotte farger. Denne ukens leserkonkurranse: Tror dere det var fluer i dette omraadet? Hvis ja; hvor mange fluer tror dere Anita talte paa ryggen til NV (samtidig)? Siste oppgave; summer antall fluer paa NV's rygg med antall i nese, oere og munn. Paa den lange veien tilbake til Perth var vi innom Cervantes. Til den byen reiser man bare av en grunn - The Pinnacles desert. Den var mye bedre enn vi trodde, ingen boardwalks eller gjerder. Vi kunne fritt rusle rundt blant tusenvis av pinakler i oerkenen. Det var lite folk og en veldig fin/kul/stilig/fasinerende/beroligende stemning :-) Naa er vi i Perth, verdens ensomste hovedstad. Vi liker oss godt, bor paa hotell midt i sentrum. Det er flere gaagater like ved hotellet. Selv om det er en by med 1.3 mill innbyggere er den veldig "laid back". En dag kjoerte vi med turist-trikken (den har ingen skinner, men gummidekk). Guiden var veldig hyggelig og morsom. Dagen etter suste trikken forbi mens vi ruslet paa fortauet, fra hoeytaleranlegget hoerte vi guiden; "...and to the left you can see the lovely norwegian couple from yesterday..." Vi ble forstaaelig nok moett med mange smil og vink fra passasjerene. Vi har ogsaa vaert paa lunch-cruise paa Swan-river (da vi gikk i land moette vi nok en gang paa vaare venner trikken og guiden :-) Ellers har vi vaert lojale gjester paa Durty Nelly (Irsk pub), saa lojale at eieren kom og ga oss caps, postkort og noekkelring (salgsverdi over 20 dollar). Sist, men ikke minst - vi har solgt bilen. Vi fikk til og med litt mer enn forventet. Travellers Autobarn anbefales! Vi har sett mye rart i dette landet, bortsett fra fluene har det vaert en utelukkende fin opplevelse (litt kaldt av og til ogsaa). Vi er godt forneyde med at vi valgte aa kjoepe bil, og med valget av type bil. Cirka 45 netter har vi sovet sammen med bensinkanna bak nakkestoettene. Hadde vi hatt en maaned til her i landet hadde vi tatt turen opp til det varme og fuktige nord. The Kimberley er full av roed stein, fosser og vannhull med krokodiller i, Kakadu og Karinjini er vel ikke helt ulikt... Neste reisebrev kommer fra et annet land. Vi snakkes! :-)

Artikkelen ble lagt inn den: 10/14/2005 We crossed the Nullarbor...!
Dette er tydeligvis en stor bragd for paa alle roadhousene og souvenirbutikkene selges effekter med denne setningen paa. Nullarbor plain er en strekning paa ca. 1900 km uten stort annet enn bensinstasjoner. Det er ganske saa flatt og Nullarbor betyr "ingen traer" saa da kan man tenke seg hvor spennende vaar tre dagers kjoeretur var :-) Rett skal vaere rett, veien over Nullarbor gaar like ved havet over "The Great Australian Bight" og vi saa mye flott natur paa noen avstikkere fra Eyre highway. Men foer dette skjedde jo mye annet. Etter vaare luksusdager paa hotell i Adelaide bestemte vi oss for en bitteliten omvei til Melbourne. Great Ocean Road er noe av det Australia skryter mest av naar det gjelder natur. Vi gikk i koe sammen med andre turister langs gangstiene og kikket paa de imponerende klippene. Mest kjent er de 12 apostlene (ryktene sier at de naa er bare 11...), andre klippeformasjoner var minst like flotte. Det blaaste saa mye at vi stod paa skraa og slet med aa holde kameraet rett. Vinden gjorde at det var noe kaldt, men det var i alle fall fluefritt. Saa kom vi til Melbourne, de som tror det er varmt i Australia tar feil. I denne byen brukte vi fleece og vindjakke samtidig for foerste gang siden New Zealand. Vi benyttet kulda til en hel dag paa kino og to andre dager paa Irsk pub. Saa kaldt var det at Anita maatte sove med varmeflaske i soveposen (og det er en vintersovepose fra New Zealand). Etter aa ha besoekt Australias nest stoerste by begynte turen mot vest. Det er ikke saa fryktelig mye aa si om den turen, vi har krysset kontinentet en gang til og det betyr en del tid i bilen. To begivenheter skjedde paa denne ca. 3000 km lange turen (det er ca. 2200 km mellom Oslo og Nordkapp - tenk dere aa kjoere den strekningen med bare buskas og bensinstasjoner hver 100-200 km... hæ!!??) Begivenhet nr. 1: Vi saa paa hvaler utenfor Head of Bight, de som har peiling sa at det var 16 stykker der. De daffet rundt rett utenfor klippene og sprellet ikke med halen slik man ser paa bilder. De er veldig store og Anita turde ikke gaa og klappe dem mens Nils tok bilder ;-) For de som ikke vet det; Great Australian Bight er "jafset" som er bitt ut av soerkysten paa Australia, Head of Bight er en utstikker paa denne enorme bukta. Begivenhet nr. 2: Den 12. oktober 2005 hadde vi vaert i Australia i 42 dager, vi hadde kjoert over 11.000 km og vi hadde enda ikke sett en eneste jæ... kenguru, dvs. levende kenguru ute i den frie naturen. Anita har jo som kjent klappet og matet en bitteliten en i dyrehagen og vi har sett tusenvis av kadavere langs veiene. Naa bestemte vi oss for aa finne disse hopperne, det viste seg aa vaere veldig enkelt. Vi kjoerte en strekning paa ca. 9 mil etter solnedgang og da ramlet de fram i hopetall. Anita sluttet og telle naar vi passerte nr. 200 og etter det saa vi mange flere. De stod langs veien og saa rare ut, noen kikket mot nord, andre mot soer, oest eller vest og slik stod det mens vi passerte og etter at vi hadde kjoert videre. Noen faa av dem ble redde og hoppet avgaarde. De ble litt paralysert av lyktene vaare, en av dem stoppet vi bilen foran og han kikket paa oss i flere minutter (av og til spiste han litt av en busk). Etter disse to begivenhetene satte vi ny personlig rekord; 146.6 km rett fram...yeah! Vi fikk en liten pause paa denne strekningen for politiet stoppet oss og lurte paa om vi hadde dop eller vaapen, det hadde vi ikke saa da ble det en hyggelig prat med de to isteden for arrestasjon. De fortalte blandt annet at de ikke likte kengurukjoett... Vi skal ikke gjenta oss selv med aa fortelle om fluene paa disse oede strekningene, men fytterakkern!!! Naa er vi i Esperance, en koselig liten kystby med masser av kritthvite strender. Desverre er det saa kaldt at Anita fortsatt sover med varmeflaske, haiene faar derfor ha sjoen for seg selv. Vi har forresten funnet ut at det finnes rånere i Australia ogsaa, Anita klarte aa filme en av dem, last ned filmsnutten som ligger her: http://www.jordarundt2005.net/film/PA120472.mov (Hvis du har quicktime installert er det bare aa kopiere hele linja inn i adressefeltet paa webleseren din) The end (for denne gang). :-))

Artikkelen ble lagt inn den: 10/3/2005 It's a bloody long way...
Det er fortsatt moerkt, de aller ivrigste fuglene har saavidt begynt aa synge sine monotone melodier. Klokka er fem om morgenen og vekkerklokke-infernoet starter. Biltur i Australia betyr tidlig opp for aa unngaa moerkekjoering med tilhoerende kenguru-kraesjing. Etter aa ha forlatt kystveien og satt kursen innover landet endrer alt seg paa minutter. Bebyggelsen forsvinner, oedemarka starter. Landskapet er smaakuppert, graahvitt gress med spredte traer stroedd utover. Lange rette veistrekninger. I de tidlige morgentimene er temperaturen kjoelig og behagelig. Sola stiger og temperaturen i bilen oeker betraktelig. Svetten begynner aa piple fram, boeylene paa solbrillene presser saart mot tinningen. Klimaanlegget blaaser for fullt, det kan anes at lufta som kommer ut er en grad eller to kjoeligere enn den som er i kupeen. Landskapet endrer seg, foerst forsvinner formene, det blir fullstendig flatt. Det er fortsatt hvitt gress og fortsatt staar det traer her og der. Under gresset kan det anes at bakken er rustroed. Naar sola staar paa det hoeyeste er varmen kvelende, det boettes nedpaa med vann. Paa utsiden lokker godvaeret og den ville naturen, men der ute venter fluehelvetet. De smaa, svarte, surrende beistene... De trenger seg inn i alle aapninger, oerer, nese, oeyne og munn. Store svermer og mer aggressive enn noe annet sted. Vi hater dem! Milene tikker avgaarde, strak kurs mot vest, den lengste rette strekningen er 80 km lang! Flere andre er 40-50 km uten antydning til sving. Den varme lufta foerer til de merkeligste synsbedrag. Veien peker rett mot horisonten, over asfalten ligger vibrerende luft. Den ru overflaten blir gjort om til et speil noen hundre meter lenger framme. Asfalt og himmel smelter sammen til ett, det blir umulig aa skille de to. Det er ikke mulig aa vurdere avstanden framover. Ut av dette vibrerende grenselandet kommer en og annen skjelvende skygge. I loepet av det neste minuttet tar skyggen form, kanskje er det en bil, en motorsykkel, eller et roadtrain (rundt 50 meter lange, opp til 500 tonn fordelt paa 72 hjul, sjaafoerer som holder seg vaakne paa kokain). Det er ikke mulig aa identifisere hva som kommer i mot foer de er noen hundre meter unna. Naar kjoeretoeyene moetes loeftes en finger eller to, en kort hilsen hjelper mot ensomheten. Paa siden av veien skaper varmen og avstandene lignende illusjoner. Ute i den ufattelig vide horisonten staar klynger med traer, tilsynelatende svever de over et speilbilde av himmelen. Paa samme maate ligger hele hus og flyter over bakken mange kilometer unna. Forden virker uberoert av det hele. Den droenner videre, bare vindsuset hoeres over den lave, men kraftfulle brummingen fra motoren. Landskapet endrer seg sakte. Fra pannekakeflatt til smaakuppert, fra helt snautt til krattskog. Smaa rustroede fjellknauser stiger opp fra smaaskogen, saa blir det flatt igjen. Hver landskapstype kan vare i fem mil eller foerti mil. Milelange omraader er dekket av termitt-tuer, millioner av dem staar tett i tett. De fleste er under en meter hoeye, andre er to til tre meter. De staar linet opp som militaer-avdelinger saa langt oeyet kan se. Langs de endeloese veistrekningene ligger det eksploderte bildekk og doede kenguruer. Tydeligvis er det ingen som har ansvaret for aa rydde. Av og til dukker en liten "by" opp - og forsvinner like fort. Bensinstasjonene, eller "roadhouse" som det heter, har alt; dyr bensin, mat, overnatting og bar. Den tredje dagen kommer ferden fram til et veikryss - "Three ways", ca. 1500 km fra Townsville og oestkysten. Den fjerde dagen naaes Alice Springs. I Alice har vi et hyggelig og spennende moete med en utflyttet Follestaddaling (dalen Nils Vegard kommer fra). Hun forteller blant annet historier om sine egne spennende reiser i Australia. Motorsykkelturer og fisking blant krokodiller i The Kimberley er hakket mer eventyraktig enn vaar reise. Vi stoppet et par dager i denne lille byen langt ute i oedemarka. Bilen vaar fikk oljeskift og vi fikk hamburger paa McDonalds :-) Et av hovedmaalene for vaar lille biltur innover landet ligger ca. 450 km soer-vest for Alice: Den er ikke saa veldig hoey eller stor, men den ruver voldsomt i det flate landskapet. Den har en utrolig tiltrekningskraft. Den detaljrike overflaten forandrer seg hele tiden, etter hvert som sola flytter seg over himmelen og etter som skyer passerer over. Det er ikke mulig aa se seg mett paa Uluru, for folk flest er den nok fortsatt kjent som Ayers Rock. "Australias heart of stone". Vi gikk den 10 km lange stien rundt den og betraktet den fra avstand i solnedgang. Nils Vegard gikk til topps paa steinen (348 meter over oerkenen) og kikket ut over Australia. Kata Tjuta - The Olgas er en samling steiner/fjell/knauser noen mil fra Uluru. De ser ikke saa store ut paa bilder, men den hoeyeste er 546 meter over oerkenen (1066 moh). Vi gikk et par turer innover i dalene mellom disse fasinerende kulene. "Valley of the winds" var spesielt behagelig - den var nesten flueloes :-) Kings Canyon var ikke flueloes... Vi var tidlig oppe for aa gaa den slitsomme turen opp til kanten av canyonen og rundt til den andre siden. Kloefta var veldig fin, mye roed stein. I forhold til canyonene vi saa i USA er den ekstremt liten, men gaaturen rundt gjorde at vi kom veldig naer innpaa alle de fasinerende detaljene. Etter gaaturen rundt Kings Canyon satte vi oss i bilen og gjorde unna en kjempeetappe til Australias opal-gruve hovedstad, Coober Pedy. Denne byen ligger i et svaert ugjestmildt omraade og folk har gravd seg ned. Mange bor i utgravde huler, mange forretninger ligger likedan plassert og vi var til og med inn i en underjordisk kirke. Byen er trolig noe av de styggeste vi har sett. Omraadet har vaert kulisse for Mad Max filmene og det er nok det den passer best til - aa se den paa film... Vi har krysset et kontinent! Et kontinent av fluer... Vi har kjoert 4000 km og uansett hvor vi har gaatt ut av bilen har fluene kastet seg over oss og ansiktsaapningene vaare. Uten fluenettene som vi fikk tips om aa kjoepe hadde vi trolig klikket og dette reisebrevet hadde ikke blitt skrevet... Naa er vi paa soerkysten, i koselige og fluefrie Adeleide. Her lever vi et luksusliv, tre netter paa hotell. Etter det er det tilbake til bilen og campingplass-dasser. Siden vi er saa glade i aa sitte i bil, har vi bestemt oss for en kort omvei til Melbourne foer vi skal krysse kontinentet igjen - denne gangen paa langs - over Nullarbor Plain - it's a bloody long way to Perth. Have fun!

Artikkelen ble lagt inn den: 9/21/2005 Sand & Sjø
Siden vaar megakule bil hadde noen hetetokter paa veien nordover maatte vi bli enda en dag i kjedelige Brisbane. Heldigvis var det bare en tett radiator som var problemet, etter en rensing er bilen kald som en fisk og turen kunne fortsette mot nord. Hervey Bay er gateway til verdens stoerste sandoey - Fraser island, den er ca. 124 km lang og gjennomsnittelig 15 km bred. Det sies at der er mer sand enn i Sahara. "Sanddynene" er opp til 224 meter hoeye. Det er store omraader med regnskog og ca. 70 innsjoer med ferskvann paa oeya. Eneste maaten aa ta seg fram paa (bortsett fra til fots) er med firhjulstrekker. Vi kunne velge mellom aa leie vaar egen bil eller bli med paa en av de uttallige guidede turene. Etter litt vurdering booket vi plass paa en liten buss med opp til 14 personer. Bussen vaar var ganske stygg i forhold til de store og mer populaere selskapene. Guiden vaar Jason var ikke saa veldig pen han heller, men han var en kul fyr. Jason pratet og pratet, han kunne det meste om oeya, baade flora, fauna, bergarter og historie. Han pratet veldig fort og veldig australsk og vi skjoente nok litt over halvparten av det han sa - vi ble litt oppmuntret naar ogsaa et britisk par fortalte at de hadde samme problem. Innimellom Jasons historier kom noen utbrudd over andre sjaafoerers evner i sanden. Jason hadde et fargerikt spraak og de fleste var bloody, bloody tourists, bloody rangers, bloody backpackers... Han forklarte at det er slik de snakker der han kommer fra. Vi saa mye sand de to dagene vi var paa oeya, i tillegg saa vi to innsjoer - Lake Wabby og Lake McKenzie. Sistnevnte har utrolig klart vann og kritthvit sandstrand/bunn. Det var deilig med en forfriskende ferskvannsdukkert i varmen, i havet bader man kun hvis man liker hai - noe det er store mengder av rett utenfor stranda. Vi gikk noen turer gjennom regnskogen og vasset i en elv (en "dustete" turist-ting, alle maa vasse i Eli Creek). Naar sulten meldte seg ordnet Jason mat. Om kvelden grillet han og vi spiste ute mens dingoene lusket rundt oss. I det store og det hele var det mye kjoering/humping paa sand denne turen. Ruten maa legges opp etter tidevannet siden oeyas "highway" er stranda paa oestsiden. Det var en veldig fin tur og vi var godt fornoeyd med vaart valg av guide. Tilbake i Hervey Bay fikk vi besoek av Bryony og Gavin som vi bodde hos i Sydney. De er paa sin ferietur som gaar i motsatt retning av vaar, dog en noe kortere variant. Vi hadde en hyggelig og avslappende dag sammen med dem. Som tidligere nevnt er det langt mellom attraksjonene her i landet (med mindre man vil innom alle strendene), to dager i bilen foerte oss nesten 1600 km nordover - til Cairns. Dette er en av de store turistbyene i Australia og hovedattraksjonen er Great Barrier Reef. Det gaar et sinnsykt antall baater ut til revet hver dag. Det er sikkert flere tusen turister som ligger og flyter 20-40 km fra kysten. Det er alt fra smaa seilbaater til store katamaraner. Det ligger til og med noen plattformer med soldekk i flere etasjer og flyter der ute i havet. Ryktene sier at den beste snorklingen er ytterst paa revet og vi valgte en stor og rask katamaran som gikk helt ut dit. Det var fin snorkling, mye koraller og mye kule fisker. Desverre fikk vi oppleve en sjeldenhet - overskyet vaer, noe som tar bort mye av fargene. Til eventuelle urolige moedre og bestemoedre der hjemme; det er ikke giftige maneter ute paa revet og haiene som bor der spiser ikke skandinaver (eller mennesker generelt:-). Cairns ligger 2634 km fra Sydney (eller 2720 avhengig av hvor man leser), vi skal ikke engang nevne hvor langt det er herfra til Perth. I foerste omgang skal vi naa innover til "The Red Center", vi regner med at det tar ca. fire dager med Ford innover til Alice Springs. Der inne i oedemarka skal vi se paa stein og slikt. Videre regner vi med aa plumpe ut paa den andre siden - i Adelaide om et par uker. For denne turen blir bilen lastet med 40 liter vann, 72 bokser med Pepsi Max (27 liter), litt juice og mat. Vi har ogsaa med en 20 liters reservekanne med bensin. For dere uvitende som tror at en slik tur er et slaraffenliv, det er ikke rent sjelden at vekkerklokka staar paa 05.00 om morgenen, saadessaa... Vi har forsoekt aa forklare Australierne at de burde innfoere sommertid og vintertid (det blir moerkt kl. 19). Paa vestkysten har de den ordningen saa da blir det kanskje bedre. See you on the other side :-)

[1/5]